Filosofi
Her på Hallingskarvet Hestegård tenker vi alternativt når det gjelder hestehold. Vi ønsker at hestene skal ha et tilnærmet villhestliv, og vi ønsker å håndtere de med hårfine signal uten bruk av tvang.
Utegang
Våre hester går ute hele året, de har da fri tilgang på for, vann, og liggehaller med halmstrø.
Vi har tre utegangarealer, og vi deler hestene inn etter hvilke behov de har til foring og stell.
De går flere sammen i en flokk. De kan de sove, spise, leke, klø seg, eller gnage på et tre, akkurat når det passer dem best.
- For evig din - Fanny Bella og Tønder
De har venner, de har kjærester, og de lever et fullverdig hesteliv, så tilnærmet vill tilstand som mulig med tamhestehold.
Vi mener at utegang er bra for hestene, siden hester ikke har dag og natt døgnrytme slik som vi.
I vill tilstand går de ca 15-20 km i døgnet, dvs at de spiser og beveger seg i 16 til 20 timer i døgnet.
Da er det igjen 4-8 timer som blir brukt til søvn og hvile, og hestene foretrekker små sovepauser utover hele døgnet.
- Et flokkliv
Hestene våre holder seg friske og sunne. Vi har ikke kjedsomhetsproblemer som luftsluking eller veving.
Unghestene får lekt, og en nyttig bivirkning er at de får styrket sener og muskulatur som er bare så utrolig viktig for å unngå slitasje senere, ikke minst for unghingstene. Ungdommen får naturlig oppdragelse hos ”sure tanter” og ”lekne onkler”.
Og de voksne ”oppdragende” hestene våre, gir oss så mye gratis for senere trening av unghestene.
- Alannah hviler, trygt bevoktet
Hester er kjærlige til barna i flokken. Føllene blir sjelden satt ordentlig på plass før de er godt og vell året. Men som ungdommer må de begynne å finne sin plass i hierarkiet, og de lærer hestekroppsspråk, som igjen gjør at vi med bare subtile tegn kan kommunisere med dem, og dermed også lettere opprettholde den nødvendige tillitten og respekten som vi etterstreber.
Dekkenbruk
Dekken er noe vi svært sjelden bruker. Hestene har innebygd termostat og regulerer best temperaturen selv.
Hester har ikke fysiologiske forutsetninger for å varme opp deler av kroppen mens den kjøler ned andre.
For hesten er det viktigst å holde varm magen (fordøyelsen) og bakbeina (flukt- og forsvarsberedskapen). Men dette betyr også at resten av hesten også må varmes opp.
Går den med dekken så vil de områdene av hesten som er tildekket derfor bli for varme, og hesten svetter.
Svetten er under dekkenet hvor det ikke fins luftsirkulasjon for å transportere den bort.
Dette fører igjen til at de kalde områdene blir enda kaldere. Tildekking vil derfor effektivt ødelegge hestens eget naturlige og svært effektive varmeregulerende system.
-
- God vinterpels isolerer mot snø og is
Føllene hos oss blir født ute, vi mener at dette er svært viktig fordi for da stimuleres huden deres til å reagere på varme og kulde, termoregulatormekanismen kan utvikle seg riktig, og kroppen lærer hvordan den kan holde seg varm eller kjøle seg ned, og immunsystemet får utvikle seg slik at vi unngår sykdommer med feber og betennelser.
Men her hos oss er det likevel slik at vi bruker sunn fornuft. Er det mye stygt vær om våren. Null grader med vind og regn er som kjent dårlig hestevær, ja, da setter vi mor og barn inn om natten. I naturen så kan de bukke under ved unormale værforhold, og vi utsetter de ikke for den prøvelsen når man har mulighet til et bedre alternativ.
Wherever man has left his footprint in the long ascent from barbarism to civilization we will find the hoofprint of the horse beside it.
~John Trotwood Moore
Uten sko
De fleste tror at hester må ha jernsko på beina for å kunne brukes. En gang i Europas middelalder, begynte menneskene for enkelhets skyld å sette hestene inn i staller. Men høvene tålte dårlig å bli stående i avføring og urin. De forvitret. Skoen beskyttet de ødelagte høvene, og de ble raskt en god hjelp i den daglige bruken av hesten.
Jernskoen ble etter hvert også et statussymbol for adelen, noe som Gud og hvermann tok etter, selv om det også den gang, nok var heftige debatter om jernskoens nytte eller forbannelse.
I dag bruker vi jernskoen uten å tenke på at den kanskje er unyttig. Vi bruker den fordi vi alltid har gjort det, og fordi vi regner med at de hestekyndige forfedrene våre visste hva som var best for hesten.
-
- Olav trimmer høvene til Daisy
“In order to have a good hand, it must be light, gentle, and firm.”
~Francois Robichon de la Gueriniere
Det viser seg at ved å sko så hindrer man det naturlige hovspillet, og man presser høvene inn i en unaturlig form. En hov uten sko er elastisk, den utvider seg når hesten tråkker ned, og den trekker seg sammen når beinet løftes, og da øker den viktige blodgjennomstrømningen til hoven. En skodd hov begrenser denne blodgjennomstrømningen, og den naturlige støtdempingen i hoven reduseres med 70 –80%. En hest med sko i skritt på hardt underlag har en vibrasjon på 800 hz oppover i bena (hz = hundre svingninger per sekund, 800×100= 80.000 svingninger pr sekund!!!) En behøver ikke være forsker for å forstå at om vi selv skulle klampret rundt med jernsåler på joggeskoene våre så ville vi ikke bare hatt vondt i beina, men i ryggen også (enda vi slipper å ha dem fastspikret på i 24 timer i døgnet).
-
- En barfothest
Når hestene går barfot, så betyr det noe helt annet enn at de bare går uten sko, for høvene må ”trimmes” ofte og på en spesiell måte. De blir til slutt seende ut som villhesthøver. De har da en litt annen vinkel og fasong enn en skodd hov. Svært vakkert, og det ser bare så naturlig og riktig ut.
Visdommens begynnelse er tvil. Tvilen stiller spørsmål. Når vi leter etter svaret, kommer vi nærmere sannheten.
Pierre Abelard
Jeg vil påstå at våre hester har bedre bevegelse, snubler mindre, tar seg bedre frem i ulendt terreng, og ikke minst de virker mer glade og fornøyde etter at vi fjernet skoene. I den vanskelige overgangstiden fra skodd til barfot, og på holkeføre så bruker vi boots, en helt ok løsning, selv om jeg føler at hestene ”famler” litt mer i terrenget med boots enn uten.
Å holde barfothest er altså en god del mer omfattende enn bare å ta av hesten skoene. Det er mye arbeid, og det kreves andre ressurser og tiltak enn med en skodd hest.
Hester uten sko brukes på samme måte som skodde hester. De brukes i distanseritt, galoppløp, travløp, western, dressur, sprang, tømmerkjøring og mye mer à se på denne siden for å se barfothester i jobb: www.thehorseshoof.com (og klikk på Barefoot Performance i menyen på høyre). Her er en annan interessant nettside med stoff om “yrkes”-hester som går barfot: www.nakedhorsemanship.com/barefoot%20winners.htm , eller les om barfot-politihester:: www.nakedhorsemanship.com/HoustonPatrolStory.htm
Ridning og hestehold
Vårt mål er å trene og ri uten tvang. Siden hesten er svært følsom og har overlevd i millioner av år nettopp på grunn av sitt subtile kroppsspråk, så er det fremdeles mulig å håndtere hest ved svært subtile signal, og da helt uten bruk av tvang.
Dette gir en kommunikasjonsmulighet der mennesket må fininnstille og tydeliggjøre sitt eget kroppsspråk ved å være hundre prosent tilstede, samt å hente frem en indre styrke som hesten finner troverdig nok til å frivillig ville la seg lede etter.
Å oppleve en ”fri” hests respekt og kjærlighet rører gjerne ved noe i oss mennesker, og denne opplevelsen kan i seg selv være enormt stor. Dette er spesielt nyttig i psykiatrien, hvor det viser seg at hest som ”terapeut” er svært anvendelig og virkningsfull.
- Tillit
”I det virkelige samspill mellom hest og menneske, er det ingen løyner. Bare to sjeler som gjenspeiles i hverandre.”
Hestene er flokk og byttedyr, og de har et stort synsfelt som registrere den minste bevegelse. Hester som får lære hestekroppspråk i den naturlige flokken, er svært bevisst på de minste tegn de andre hestene og vi mennesker gir, dette kan vi gjøre oss nytte av ved å gi tydelige og konsekvente signal. Det letter hestens forståelse av hva vi ønsker av den, og tro det eller ei, men hesten vil gjerne gjøre det vi ber om, bare den forstår, og du viser deg å være sjefsrollen verdig. Og da er det faktisk mulig å håndtere hest uten tvang.
If you desire to handle a good war-horse so as to make his action the more magnificent and striking, you must refrain from pulling at his mouth with the bit as well as from spurring and whipping him. [...] but if you teach your horse to go with a light hand on the bit, and yet to hold his head well up and to arch his neck,
you will be making him do just what the animal himself glories and delights in.
~Xenophon – The Art of Horsemanship
Vi bruker ikke hjelpeutstyr som nesereimer, martingal, strikk osv. Vi mener det er symptombehandling med den type utstyr.
Man må lytte til hesten. Hesten sier i fra (noen tydelig, andre bare med et innadvent blikk) når noe gjør vondt eller er ubehagelig.
Hvis hesten gaper så kan det være at bittet ikke er godt å ha i munnen. Det gjør vondt verre for hesten om den da i tillegg får en nesereim strammet til rundt munnen, fordi man vil at den skal slutte å gape. Men det hjelper ikke for smertene til hesten at den ikke lenger får gape, og hvordan skal den nå få fortalt oss at den har vondt. Hva om den nå vil prøve å løpe vekk fra smerten? Men da setter vi like godt på et enda sterkere bitt…..
